tirsdag 25. oktober 2011

Verdsettende skolevandring

Høsten 2010 ble jeg første gang introdusert for begrepet skolevandring (eller ledervandring) om du vil.  I korthet dreier det seg om at skolens ledelse i samarbeid med kollegaene setter opp noen fokusområder i forhold til skolens praksis og kommer tettere på arbeidstaker gjennom observasjon i klasserommene.  Utgangspunktet skal være verdsettende, dvs at jeg som leder må løfte fram den gode praksisen.  I forkant av denne observasjonen gjennomgår leder og arbeidstaker premissene for observasjoenen og i etterkant blir dette oppsummert, gjennom å løfte fram det læreren lykkes med og evt sette opp et eller flere utviklingsområder fram mot neste periode.

Samme vår kom det fram i medarbeidersamtalene mine at vi som ledere var ønsket i klasserommet slik at vi kom tettere på hver enkelt.  2+2=4, løsningen skulle være skolevandring.  Stor var derfor min overraskelse når mange av de ansatte var skeptisk til denne løsningen.  Det var ikke dette de mente. Det ville være tilstrekkelig å komme innom å observere elevene, vise oss slik at elevene visste hvem ledelsen var.

Løsningen ble en frivillig skolevandring med de lærerne som ønsket det, for å gjøre erfaringer som kunne bli delt med alle.  Tilsammen har vi nå vandret i ca 1/4 av klasserommene.  Ingen av dem jeg har "vandret" sammen med har uttrykt frykt eller missnøye med oppfølginga - snarere tvert i mot.  Så langt ser dette ut til å være et tiltak som gir lederen muligheter for å verdsette det arbeidet den enkelte utfører, samtidig som det gir et godt utgangspunkt for utvikling av den enkelte og som et av punktene i medarbeidersamtalen

Hva kan da grunnen være for at enkelte arbeidstakere uttrykker skepsis til et tiltak som de selv har etterlyst?

torsdag 20. oktober 2011

10 sekunder ekstra

Det siste året har ledere i Harstad kommune deltatt på et lederutviklingsprogram med verdsettende ledelse som grunnmur.  Hva er egentlig verdsettende ledelse og hvordan kan denne type ledelse praktiseres?

Med verdsettende ledelse siktes det til at lederen «ser» sine medarbeidere, hilser, spør interessert om arbeidet og så videre, er tilgjengelig for spørsmål og i stand til å gi svar, tar i et tak når det kniper, står last og brast mot ytre «fiender» (presse, kritiske pårørende, andre avdelinger osv). Kort sagt at ledere viser respekt for medarbeiderne og deres kompetanse.  (FAFO-rapport 337)

Med andre ord snakker vi om ledere som er tilstede, ser sine ansatte, følger opp, gir tilbakemeldinger.  Skoleledere anno 2011 utfordres daglig på dette området.  Der mine forgjengere hadde sitt hovedvirke på skolen, er min hverdag i stor grad spredt overalt.  Det kan derfor periodisk virke uoverkommelig å praktisere verdsettende ledelse i en arbeidsdag der mer og mer av arbeidstiden bindes opp i møtevirksomhet og rapportering. Løsningen her er å bruke den tiden man har på en mest mulig effektiv måte. 

10 sekunder kan være nok sier Tom Tiller og Siw Skrøvset i sin bok verddsettende ledelse.  Det hele dreier seg om å se medarbeideren der han er, i klasserommet, på arbeidsrommet eller på pauserommet. Kommenter jobben han gjør, og vær konkret i beskrivelsen av hvorfor den enkelte er viktig/gjør en god jobb.  Som leder må du da ut av kontoret eller møterommet og prioritere matpausen på lik linje med møtene og gi oppmerksomhet til den enkelte.  Og når du ikke rekker det, kan kanskje en e-post gjøre litt av nytten...

En mer systematisk måte å gjøre dette på, kan være verdsettende skolevandring som jeg vil komme tilbake til i en senere kommentar.