Høsten 2010 ble jeg første gang introdusert for begrepet skolevandring (eller ledervandring) om du vil. I korthet dreier det seg om at skolens ledelse i samarbeid med kollegaene setter opp noen fokusområder i forhold til skolens praksis og kommer tettere på arbeidstaker gjennom observasjon i klasserommene. Utgangspunktet skal være verdsettende, dvs at jeg som leder må løfte fram den gode praksisen. I forkant av denne observasjonen gjennomgår leder og arbeidstaker premissene for observasjoenen og i etterkant blir dette oppsummert, gjennom å løfte fram det læreren lykkes med og evt sette opp et eller flere utviklingsområder fram mot neste periode.
Samme vår kom det fram i medarbeidersamtalene mine at vi som ledere var ønsket i klasserommet slik at vi kom tettere på hver enkelt. 2+2=4, løsningen skulle være skolevandring. Stor var derfor min overraskelse når mange av de ansatte var skeptisk til denne løsningen. Det var ikke dette de mente. Det ville være tilstrekkelig å komme innom å observere elevene, vise oss slik at elevene visste hvem ledelsen var.
Løsningen ble en frivillig skolevandring med de lærerne som ønsket det, for å gjøre erfaringer som kunne bli delt med alle. Tilsammen har vi nå vandret i ca 1/4 av klasserommene. Ingen av dem jeg har "vandret" sammen med har uttrykt frykt eller missnøye med oppfølginga - snarere tvert i mot. Så langt ser dette ut til å være et tiltak som gir lederen muligheter for å verdsette det arbeidet den enkelte utfører, samtidig som det gir et godt utgangspunkt for utvikling av den enkelte og som et av punktene i medarbeidersamtalen
Hva kan da grunnen være for at enkelte arbeidstakere uttrykker skepsis til et tiltak som de selv har etterlyst?
For å gå rett på spørsmålet ditt: tror du ikke dette bunner i lærernes usikkerhet når det gjelder å stå fram med det de gjør? Da jeg jobba i skolen (nokså lenge siden, men likevel ...)kom rektor sjelden inn i klasserommet hvis det ikke var noe ordentlig galt fatt. Tror ellers det var lurt å starte med de frivillige. Så gjør dere gode erfaringer med dem, og de andre melder seg etter hvert.
SvarSlettDet slår meg at dette med verdsetting av det som er bra, er en "ide på reise". Skoletradisjonene har vel egentlig lagt mer vekt på å rette feil enn å rose det som er bra? Eller er det bare jeg som begynner å bli gammel og utdatert?
Hei!
SvarSlettSå spennende! Som du vet, har jo jeg også prøvd litt her, med noen av de samme erfaringene. Og du har jo brutt den uskrevne "kontrakten" mellom lærere og rektor, den som sier at hvis lærere og rektor holder seg til hvert sitt, altså lar være å tråkke inn i den andre sine sirkler, så har alle det bra... (Gunnar Berg)
Så bra Magne. Langt på vei er det en form for kollegabasert veiledning du driver i utstrakt skala. Ser også at du må inn på klasseledelse, fordi lærerne vil(om de ikke uttrykker det) ha tilbakemelding på eget arbeid. Spørsmålet ditt er betimelig - hvorfor er lærere skeptiske til at det er satt i gang et tiltak som de selv har ønsket? Ser de at det har blitt noe annet enn det de trodde det skulle bli? Meningen var kun observering av elever - ikke hva læreren foretok seg? Magne, teksten din er meget god og den viser til hva verdsettende ledelse er - men husk at du må ha kollegiet med deg - gi de gode tilbakemeldinger/ta frem hvordan det har gått i ulike møteaktiviteter - trekk frem det positive. Jeg er litt akademisk av meg - henvis litt til faglitteraturen - sett hvor du kan finne noe som understøtter det du har observert.
SvarSlettLykke til videre . Bente
Dette er nok ikke noe lærerfenomen. Det er mange som ikke ønsker innblanding i sitt virke da det er trygt og kjent og man slipper å bli utfordret på det som kan bli bedre. De som sier ja her er nok de som er trygg på at de gjør en god jobb, men ønsker å bli bedre og ikke minst få et annet syn på det som skjer i klasserommet. Dette er nok de som utvikler seg mest og som trenger det minst. Så neste gang det stilles spørsmål om å delta på dette bør det være de som sier nei som må gjennomføre det.
SvarSlettHvis dette er ledelsen sin mening at skolen utvikles i en positiv retning så bør det ikke være frivillig å være med på det. Alle har godt av å bli utfordret ut av "komfortsonen" sin innimellom.
Dere vil nok se at også mange av de som ikke vil dette i utgangspunktet har mye positivt å bidra med til tross for sin skepsis